Neste nummer av Biblioteket har temaet tragedie/komedie. Dette innebærer for det første en utforskning av tragedie og komedie som sjangre innen drama og teater. For det andre vil vi utforske komedie og tragedie som tema og motiv i litteraturen. Spørsmål vi stiller oss er: Hvorfor er den tragiske karakteren så spennende? Hvorfor er det ofte regnet som lettere å skrive morsomt enn å skrive tragisk? Og hvorfor skrives det så lite komisk litteratur på norsk i dag?

Vi skal trykke bidrag fra blant andre Are Kalvø og Magne Hovden, så det ligger an til å bli en fest av et nummer. Det er imidlertid to bøker vi gjerne ønsker å ha med i nummeret: Tolstojs roman Anna Karenina og Marit Kaldhols barnebok Farvel, Rune. Hvis du har lest en av disse bøkene og kunne tenke deg å skrive om den, ber vi om at du tar kontakt med oss!

Du trenger ikke å være profesjonell skribent eller utdannet litteraturviter for å skrive for Biblioteket. Du velger selv om du vil skrive to eller ti sider, og om du ønsker å være personlig eller formell i tonen. Du kan skrive en artikkel, et essay, en anmeldelse eller en omtale. De eneste kravene vi stiller til deg, er at du henvender deg til et bredt bokelskende publikum, at du skriver om litteratur, og at du ikke skriver i skjønnlitterær form.

Hvis dette høres fristende ut, ikke vær beskjeden; send en epost til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com og fortell oss hva du kunne tenke deg å skrive om. Deadline for første utkast er 20. august.

Oppfatningen om at populær litteratur nødvendigvis er dårlig litteratur, er utbredt. Dermed er den populære litteraturen et relativt uutforsket område fra et dybdekritisk ståsted, sammenliknet med den smalere (og mindre populære) litteraturen. Men betyr det at det ikke er noe mer å finne i den populære litteraturen enn ren overflate og åpenbare virkemidler? Stemmer det at kvalitetslitteratur ikke kan være voldsomt populær, og at den populære litteraturen er så intetsigende som ryktene vil ha det til? Er det en forutsetning for stor suksess at boken ikke egentlig har et budskap å formidle? Eller at man må skrive virkelighetsfjern litteratur basert på velkjente formler for å nå fram til et stort publikum?

Dette er spørsmål som artiklene i det nyeste nummeret av Biblioteket på hver sin måte tar opp. Tidsskriftet er distribuert til alle våre abonnenter med levering senest uke 27.

Vår nettside www.biblio.no er nå oppdatert, og her finner du blant annet en oversikt over innholdet i de ulike utgavene av Tidsskriftet Biblioteket.

 

Tidsskriftet Bibliotekets første nummer i 2011 er nå distribuert til alle abonnenter. Tema for nummeret er norsk litteratur, med spesielt fokus på debutanter og yngre forfattere som fortsatt er i startfasen av sitt forfatterskap. Lyrikk har fått en større plass i nummeret enn i tidligere utgivelser, og du finner nye perspektiver på flere norske klassikere. Samtidig markerer vi at påsken er rett rundt hjørnet gjennom en eget oversikt over en rekke norske krimutgivelser. Nummeret burde kort sagt inneholde noe for enhver smak!

Neste nummer av Tidsskriftet Biblioteket går hvert øyeblikk over i produksjonsfasen, og vi har fått inn mange gode bidrag og anmeldelser. Temaet denne gang er norsk litteratur, og det blir et spesielt fokus på unge norske forfattere og debutanter. Vi har fått flere bidrag fra kjente navn i bloggverdenen: Aina Basso skriver om den historiske romanen, Dipsolitteraten redder Odd Eidem fra glemselen og lager quiz, Solgunn minnes den allsidige norske kritikeren og kåsøren Nøste Kendzior, Lesesirkelet Leselyset leser ny og gammel norsk litteratur, og Bokelskerinnen både anmelder og intervjuer.

Men vi planlegger allerede nr 2/2011, som skal handle om populær litteratur. I den forbindelse etterlyser vi skribenter som kan ta for seg populær litteratur i en eller annen form. Har du lyst til å skrive om Jo Nesbø, Haruki Murakami, Jane Austen, krim, serielitteratur, Harry Potter, the Hitchhiker’s Guide to the Galaxy eller en annen populær bok/forfatter? I så fall sender du idé til artikkel til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com.

Presisering: Nummeret skal handle om litteratur og popularitet på alle tenkelige måter, så det er altså ikke begrenset til populærlitteratur. Hvis du har noen tanker om hvorfor litteraturforskere elsker å skrive om James Joyces Ulysses, Inger Hagerups lyrikk treffer midt i den norske folkesjela, Charles Dickens’ bøker egner seg så godt for BBC-produksjoner, eller Shakespeares skuespill alltid trekker publikum, er det gode temaer. Eller du kan skrive mer generelt om hvordan du tenker at litteratur og popularitet henger sammen.

Eneste kriterium er at det må handle om litteratur og popularitet.

For mer informasjon om deadline, lengde, vinkling, osv – send oss en mail!

Biblioteket og serielitteraturen er et nummer viet til litteratur publisert i serieformat. Forfatter og kritiker May Grethe Lerum fikk i oppdrag å lese Karl Ove Knausgårds Min kamp-bøker opp mot Margit Sandemo og Sagaen om Isfolket. Forskjellene mellom forfatterne er åpenbart store, men er de så store som man på forhånd skulle tro? Artikkelen avslører overraskende fellesnevnere mellom de to forfatterne og det de skriver om. Professor og Bjørneboe-biograf Tore Rem har skrevet en artikkel om serielitteraturens store far Charles Dickens. Ikke alle vet at Dickens’ romaner først ble publisert i serieform, og av datidens kulturelite ble ansett som lavstatus litteratur. Krimforfatter Gunnar Staalesen har skrevet om det å leve med seriefiguren Varg Veum, med tilbakeblikk på de seriefigurene Staalesen husker fra sin egen barndom. Forfatter og bokblogger Elin Brend Johansen, også kjent som Bokelskerinnen, har skrevet om serielitteraturens historie i Norge. Litteraturviter Janicke S. Kaasa viser hvordan teologene i sin forskning på Sagaen om Isfolket har gjort det litteraturvitenskapen ikke gjør, nemlig å ta underholdningslitteraturens påvirkningskraft på alvor. Og forfatter Anne-Lise Boge skriver om sin store suksess-serie Arvesynd.

 

Liker du å lese noveller? Eller skulle du av en eller annen grunn ønske at du leste flere noveller? Da er novelleutfordringen på Boklesebloggen kanskje noe for deg. Konseptet er enkelt: Vi leser 52 noveller i år. Om du vil lese alle på en gang eller en novelle i uka; en novelle per forfatter, eller hele novellesamlinger – det er opp til deg. Du finner oversikt over alle bloggerne som er med på utfordringen gjennom lenken over. Hvis du har din egen blogg, er du hjertelig velkommen til å bli med på etterskudd!

Elin Brend Johansen er aktuell med den nye serien Alvestad hos Cappelen Damm forlag.

Ingrid Alvestad har i flere år levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag kommer det et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Snart tvinges Ingrid til å velge mellom forpliktelser og lengsler, mellom ansvar og drømmer. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.

Seriens handling er lagt til Nedre Romerike på slutten av 1800-tallet. Johansen har tidligere gitt ut serien Farlige krefter, med totalt 24 bøker. I årets siste nummer av Tidsskriftet Bibliotekets skriver hun om serielitteraturens utvikling i Norge.

Hvis man ser bort fra Jon Fosse, er det ikke ofte nye norske skuespill gis ut. Derfor kan det være verdt å få med seg Johan Harstads Osv., et skuespill som vokste ut av Harstads arbeid som Nationaltheatrets første husdramatiker i 2009.

Ifølge forlaget Gyldendal er det et omfattende verk, brutalt nådeløst, tilnærmet utmattende, men tidvis også både vakkert og omsorgsfullt. Med utgangspunkt i noen av de alvorligste konfliktene på nittitallet handler Osv. om hvor håpløse ting kan bli om man er så uheldig å være blant de levende, i en verden som har lært å sende folk til månen og splitte atomet, men som åpenbart fortsatt har en underutviklet evne til å føle medlidenhet.

Den svenske krimforfatteren Camilla Läckberg er en stor publikumsfavoritt i Norge. Hun er nå aktuell med kortromanen Snøstorm og mandelduft (Gyldendal), et “lukket rom”-mysterium i beste Agatha Christie-stil.

En snau uke før jul samles familien Liljecrona til slektstreff på øya Valö utenfor Fjällbacka, og Martin Molin ved Tanumshede politistasjon må følge med sin venninne Lisette Liljecrona. De er samlet på oppfordring av familieoverhodet Ruben, som styrer slekten med jernhånd. Men forbindelsen til fastlandet blir brutt av en kraftig snøstorm, og da Ruben faller død om under middagen, tvinges Martin som politimann til å gripe inn. Han konstaterer raskt at Ruben er blitt drept, og at alt tyder på at noen har forgiftet ham. Ettersom de er isolert på øya, må den skyldige være å finne i familien. Men hvem?

10 kroner av hvert solgte eksemplar går til organisasjonen Min Dag i Dag.

Dan Aleksander Andersen debuterte med diktsamlingen Evighetsarbeid tidligere i høst hos Aschehoug. Der brukes kjente mytologiske skikkelser som Tantalos, Promethevs og Sisyfos for å dramatisere det evighetsarbeidet et kjærlighetsforhold er.

I Bibliotekets klassikernummer tar Andersen utgangspunkt i kritikken av Karl Ove Knausgårds Min kamp-bøker som sladderaktige, og spør om det ikke egentlig er slik at all god litteratur også er god sladder? Er det ikke slik at verdenslitteraturens store forfattere med Homer, Dante, Shakespeare og Dostojevskij i spissen, også skrev sladderaktig litteratur?