Posts Tagged ‘Klassiker’

Oppfatningen om at populær litteratur nødvendigvis er dårlig litteratur, er utbredt. Dermed er den populære litteraturen et relativt uutforsket område fra et dybdekritisk ståsted, sammenliknet med den smalere (og mindre populære) litteraturen. Men betyr det at det ikke er noe mer å finne i den populære litteraturen enn ren overflate og åpenbare virkemidler? Stemmer det at kvalitetslitteratur ikke kan være voldsomt populær, og at den populære litteraturen er så intetsigende som ryktene vil ha det til? Er det en forutsetning for stor suksess at boken ikke egentlig har et budskap å formidle? Eller at man må skrive virkelighetsfjern litteratur basert på velkjente formler for å nå fram til et stort publikum?

Dette er spørsmål som artiklene i det nyeste nummeret av Biblioteket på hver sin måte tar opp. Tidsskriftet er distribuert til alle våre abonnenter med levering senest uke 27.

Vår nettside www.biblio.no er nå oppdatert, og her finner du blant annet en oversikt over innholdet i de ulike utgavene av Tidsskriftet Biblioteket.

Advertisements

 

Tidsskriftet Bibliotekets første nummer i 2011 er nå distribuert til alle abonnenter. Tema for nummeret er norsk litteratur, med spesielt fokus på debutanter og yngre forfattere som fortsatt er i startfasen av sitt forfatterskap. Lyrikk har fått en større plass i nummeret enn i tidligere utgivelser, og du finner nye perspektiver på flere norske klassikere. Samtidig markerer vi at påsken er rett rundt hjørnet gjennom en eget oversikt over en rekke norske krimutgivelser. Nummeret burde kort sagt inneholde noe for enhver smak!

Dan Aleksander Andersen debuterte med diktsamlingen Evighetsarbeid tidligere i høst hos Aschehoug. Der brukes kjente mytologiske skikkelser som Tantalos, Promethevs og Sisyfos for å dramatisere det evighetsarbeidet et kjærlighetsforhold er.

I Bibliotekets klassikernummer tar Andersen utgangspunkt i kritikken av Karl Ove Knausgårds Min kamp-bøker som sladderaktige, og spør om det ikke egentlig er slik at all god litteratur også er god sladder? Er det ikke slik at verdenslitteraturens store forfattere med Homer, Dante, Shakespeare og Dostojevskij i spissen, også skrev sladderaktig litteratur?

Tidsskriftet Biblioteket er Norges mest leservennlige tidsskrift. Vi henvender oss til alle litteraturinteresserte, og har som målsetning å formidle litteratur på en tilgjengelig måte. Hos oss finner du artikler om alt fra serielitteratur og krim, til klassikere og den nyeste litteraturen.

Første nummer av Biblioteket i 2011 skal handle om norsk litteratur. I den forbindelse tar vi gjerne imot bidrag til vurdering. Det kan være et forfatterportrett, en anmeldelse, din yndlingsbok av en norsk forfatter, eller noe fra norsk litteraturhistorie som du er spesielt interessert i.

Makslengde på artikkel er ca 5 word-sider med halvannen linjeavstand. Deadline er 10. januar 2011.

Du kan enten ta kontakt ved å sende en e-post til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com hvor du skriver noen ord om deg selv og idé til artikkel, eller du kan benytte kommentarfeltet under (kommentaren vil selvsagt ikke bli publisert). Husk da å legge igjen e-postadresse.

Alle henvendelser vil bli besvart!

Emily Brontës Stormfulle høyder fra 1847 går igjen på de fleste lister over verdenslitteraturens ubestridte klassikere. I Klassisk foreslår Norunn Ottersen Seip at bokens appell skyldes at den er både lesbar og kompleks på samme tid, noe som gjør den interessant for mange forskjellige typer lesere.

Artikkelen hevder også at bokens evne til å fascinere henger sammen med bokens amoral, særlig representert gjennom karakteren Heathcliff. For er det ikke slik, spør Seip, at vi i litteraturens verden tiltrekkes av nettopp det amoralske?

Forfatter Hilde Brunsvik har skrevet om Knut Hamsuns debutroman «Sult» for klassikernummeret. Hun tegner et stemningsfylt bilde av Kristiania anno 1880, som ikke minst danner bakgrunnen for kjærlighetshistorien i romanen. Og det er kjærlighetshistorien mellom Sult-helten og den mystiske «Ylajali» artikkelen handler om.

Virginia Woolfs roman «Til fyret» regnes av mange som hennes beste. I klassikernummeret skriver professor i litteraturvitenskap Tone Selboe om romanen. Artikkelen gir et romanportrett av malerinnen Lily Briscoe, med vekt på Woolfs forsøk på å kombinere det estetiske med det hverdagslige. Samtidig plasserer den Woolfs estetiske prosjekt inn i sin samtid, i overgangen mellom realisme til modernisme.